Wednesday, February 18, 2009

Old news - I used to be a minimalist




Randi Antonsen - 2001-Ideen til disse bildene har oppstått etter at jeg har gått å grunnet over Malevitsj maleri "sort kvadrat på hvit bakgrunn" fra 1915. Dette maleriet blir for meg et maleri på kanten av å være et maleri. Som å befinne seg i en depresjon til evig tid.Nå for tiden kurerer man depresjoner på forskjellig vis. Ideen er at kvadratet beveger seg ut av depresjonen og får lyst til å forta seg noe. Det kjeder seg. Det begynner å bevege og strekke seg. Slik oppstår parallellogrammet. Parallellogrammet formerer seg(!), og beveger seg inn og ut av forskjellige formasjoner og møter også lys og farger.Livet har forandret seg for Malevitsj sorte kvadrat!Dualisme Jeg har prøvd å lage en tankerekke som skal vise på et mer filosofisk plan hva jeg mener.Jeg har behov for å vise denne tankerekken fram for å synliggjøre mine arbeidsmetoder når det gjelder å skape bilder. Jeg kommer med en rekke påstander som for noen kan være diskutable, og kanskje ikke sanne, men som for meg viser hvor jeg står og hvordan jeg tenker.Når jeg leser at når Malevitsj lager "sort kvadrat på hvit bakgrunn" i 1915 bestreber han "det gjenstands- løse",: Han sier selv at det å stige opp til de gjenstandsløse høyder var besværlig og kvalefult, men at det gav en følelse av lykke. (dette sier han i en bok om "den gjenstandsløse verden") Og til slutt var alt han levde for og av blitt borte. Bare en ørken."- sitatHan sier også at det er på tide at man oppdager hvor vesensforskjellig kunsten og magens (altså sultens) problem er.Ytreverdens former betydde ingenting for Malevitsj. Til å uttrykke seg bruker han geometriske flateformer og disse skal vise malerens følsomhet.Men så er det jeg begynner å tenke og se på bildene til Malevitsj. Bildene møter meg.Når han maler mangler han et hensyn til flaten, figurene svever i et tomrom på flaten. Uten å være håndgripelige. Han overser formale virkemidler som overlappinger og andre romskapende virkemidler som en maler nødvendigvis må forholde seg til fordi et maleri er en gjenstand. Tanken om at Malevitsj hadde klart å bevege seg ut av den gjenstandsløse verden strander. Maleren har en flate, og denne flaten utgjør arbeidsområdet. Malevitsj har et dilemma.Når det "sorte kvadrat på hvit grunn" møter meg, må det nødvendigvis skje noe. Min jobb er å knytte den ytre verden mot den indre verden der jeg bruker malerens formale virkemidler til dette arbeide. Å forene det uforenelige.Virkeligheten i filosofiens verden er sett for det meste ut ifra en manns ståsted (de fleste filosofer er menn ennå i dag), men det vil også si at alle teorier som finnes om mennesket er kun teorier om menn, siden de er laget av menn. Når jeg tenker på at maleriet "Sort kvadrat på hvit bakgrunn" er 86 år i år kommer også jeg i et dilemma; maleriet ser ikke ut som en 86 åring. Tvert imot virker maleriet hevet over tid og sted.Kan det være det at Malevitsj klarte det han strebet etter – å nå den gjenstandsløse virkelighet?Jeg er, altså leker jeg. Malevitsj virker tynget ned av sitt eget alvår. Leken blir ikke lek for lekens egen skyld. Som han sier : en stol er ikke en stol, men en sansning i rommet som har antatt en form, skapt ut av følelsen av å sitte. At stolen nødvendigvis er underlagt visse naturlover for å kunne ivareta denne følelsen sier Malevitsj lite om

No comments:

Post a Comment